Digital kultur

I dette blogginnlegget fikk vi i oppgave å skrive om noe som omhandlet de andre sine prosjektoppgaver. Vi hadde et ganske bredt prosjekt i faget digital kultur hvor vi skulle ta for oss en problemstilling, og lage en presentasjon, webside, video, ja nesten hva som helst.

Jeg synes Ingvild og Tori hadde en ganske fin ide, hvor de hadde lagd en hjemmeside. Hjemmesiden omhandlet nettvett, hvor det stod litt forskjellig om hvordan en bør opptre på nettet. Siden var veldig oversiktlig og fin. De hadde også lagt ut mail og numre man kunne kontakte dem på, for å få ”vite mer”.

Martin og Henrik hadde laget er radioprogram som omhandlet digital frykt og digital glede. Dette var et ganske morsomt initiativ, og noe utenom det vanlige. De hadde selv spilt inn alt, lagt på musikk osv. I programmet var Martin programleder, og Henrik en person som representerte den digitale frykten. De pratet om hvilke konsekvenser du kunne få for å laste ned applikasjoner til ihponen din. Da kunne noen komme å hacke iphonen din, og finne ut alt om deg. Martin på en annen side representerte det motsatte. Han var veldig skeptisk til det Henrik sa.

FORELSNING 9

Denne forelesning var egentlig nr 7., men jeg har helt glemt å skrive den inn, så da kommer den nå:)

I denne forelesningen hadde vi om nettverk og mobilitet. Det digitale har en stor betydning i dag, og blir brukt av de fleste i dag. Det tar også veldig mye tid fra oss mennesker. Det man ikke nødvendigvis tenker over er konsekvensene av det digitale som :

Individets rettigheter, opphavsrett, nettverksorganisasjon, mobilitet og nettverkssamfunn.

Internett er en av av de største digitale oppfinnelsene. Det som er annerledes med internett i forhold til andre massemedier er at internett linkluderer alle. Alle kan få si og dele sine meninger og tanke etc.. De fleste andre massemedier utelukker mange men det som er saken med internett er at ytringene først får stor oppmerksomhet når massemediene tar dem opp.

En basal side ved at internettets tradisjonelle etikk er at informasjonen skal være fri, og at internettets distribuerte struktur gjør at informasjonen tenderer til å omgå hindre. Internettets teknologiske arkitektur gjør at informasjonen strømmer friere enn i massemedier, og i større sirkler enn i telefonen. Derfor er sensur ikke bare lite ønskelig, men etter sigende nesten umulig. Det er vanskelig å sensurere et globalt nettverk der den geografiske plasseringen av innholdet spiller liten rolle. Men likevel sensureres internett på mange måter i mange forskjellige land.

FORELESNING 8

Boyd og Ellison definerer en sosial nettverkstjeneste ved at (1) en person kan opprette en profilside, (2) opprette en liste med brukere de har en forbindelse til, og (3) kunne utforske sine kontakters lister med forbindelser eller venner. Sosiale nettverk opprettes primært ikke for å møte nye mennesker, men viser eksisterende sosiale nettverk.

Den første sosiale nettverkstjenesten kom i 1997, og het SixDegrees . Siden fikk etterhvert mange brukere, men det var ikke så mange som hadde venner på nett denne tiden. Og det var heller ikke stor interesse for å møte nye mennesker. Den ble lagt ned i 2000.

Et av de nyere sosiale nettsamfunnene er MySpace som ble laget i 2003. Det ble lansert for å konkurrere mot blant annet Friendster, og forsøkte å tiltrekke seg misfornøyde Friendster-brukere.. Til forskjell fra andre steder, kunne man på MySpace designe sin egen profil, som kanskje er en av grunnnene til at nettverkstedet vokste så fort. Senere, i 2004 begynte også tenåringer å bruke MySpace. Istedenfor å forby mindreårige, endret MySpace aldersgrensen slik at tenårene kunne få opprette profiler. Antall medlemmer økte, og det resulterte i en massiv mediedekning da Rupert Murdoch og News Corporation kjøpte opp MySpace.

Det mest populære nettverksamfunnet i dag facebook, som ble lansert i 2004. Det var hovedsakelig et nettverk for studenter ved Harvard, men ble senere tigjengelig for flere universiteter i USA. I 2006 ble det tilgjengelig for alle. Grunnleggeren av facebook, Mark Zuckerberg, er nå verdens yngste millionær (dollar), og var bare 20 år da han lanserte nettstedet.

FORELESNING 7

Under denne forelesningen lærte vi om digitale spill. Det finnes, tv, data og håndholdte spill, som stadig utvikler seg. Den siste tiden har tv-spill blitt veldig populært. Man kan sitte I sitt eget hjem og spille ved hjelp av konsoller. Nintendo ble veldig populært på slutten av 1980-tallet, og solgte for over 500 millioner dollar innen 1990. Senere kom Sega og til slutt playstation som dominerer I dag, sammen med xbox.
På 2000-tallet har også internet, eller online spill vært populært, også kalt MMOGs (massive multiplayer online games). Internett har altså fått en større rolle, og gir bade playstation og xbox en mulighet til å konkurrere online. Her kan de kommunisere med hverandre ved å bruke headset og mikrofoner.
Nintento wii, og playstation har laget konsoller med bevegelses-sensor, som reagerer på bevegelsene til spilleren.
Sawyer (2002) identifiserer fire trender i spill-industrien:
- Fra CD-rom og kassett til online distribusjon, som vil gjøre det mye enklere å oppgradere spillene gjennom online ‘expansion packs’.
- Samtidig utgivelse av spill og tilknyttede produkter, som for eksempel musikk eller filmer. På denne måten kan markedsføringen på ulike markeder koordineres.
- Den globale veksten av gjennomgripende spillopplevelser, ved at spillprodukter finner veien til nye plattformer (konsoller, PC, TV, håndholdte enheter), og bruk av mobile og trådløse teknologier for å nå folk uansett hvor de er.
- Brukernes innspill i utviklingen av spill.

Digitale spill er sosialt – dette er en trend som går i mot den stereotypiske gameren som en isolert person. Et eksempel på dette er LAN-fester, der mennesker samler seg i samme rom for å spille. Vi har for eksempel “The Gathering” som tar er I Vikingskipet i Hamar. Det har blitt diskutert, særlig i media, om digitale spill forårsaker vold. Dette ble et enda større tema etter massakren på Columbine High School i Colorado i 1999. Spørsmål rundt identifikasjon blir også reist i forbindelse med digitale spill – hvordan identifiserer spillerne seg med avatarene de tar i bruk i spillene? Ikke minst, er representasjonen av kjønn i digitale spill ofte kjønnsdiskriminerende. Menn er ofte sterke og muskuløse, mens de halvnakne kvinnene venter på å bli reddet av en mannlig karakter – men alle spill er selvfølgelig ikke slik.

FORELESNING 6

I dagens forelesning dreiet det seg om møteplasser/fora på nettet: Virtuelt fellesskap, online-fellesskap, og cyber Space som alle er sosiale medier.

Frankrike og USA var de første som hadde digitale fora utenfor nettet, Frankrike med Teletel og USA med america onliune.

Elektroniske oppslagstavler var de første diskusjonsformene, og CBBS var de første sivile elektroniske. I første rekke ble disse lagd som et universitetsfenomen, slik at studenter kunne dele informasjon med hverandre. Senere utviklet det seg til chat og fora, hvor man kunne prate om hva man ville.

Men hvorfor og hva er meningen med slike fora?
- For det første er det sosialt, og ensomme og isolerte i den virkelige verden, kan komme frem her.
- Man kan også diskutere temaer du interesserer deg for. Du kan stille og få svar på spørsmål.
- Man kan uttrykke seg
- Du kan leke med identiteter
- Og man kan lett trekke seg ut, noe an ikke kan i den vanlige verden.
- Man har altså mer kontroll i et slik fora/chat, enn man har i virkeligheten

Virtuelt fellesskap: Er et alternativ til vanlige sosiale fellesskap.

Vi har tre typer sosiale fellesskap:
1. Det vanlige, hverdagslige; venner, familie
2. Byer, det vi deler felles ting med: språk, tilhørighet
3. Sosiale institusjoner: de vi har felles interesser med

Virtuelle fellesskap har trekk fra disse tre formene. Virtuelle fellesskap er sosiale aggregater som oppstår på nettet, når mange mennesker diskuterer på nettet i lengre tid. Virtuelt er ikke fysisk.

FORELESNING 5

SCOTT LASH

Er en sosiolog og kritisk teoretiker som hevder at den globale informasjonsordenen er kjennetegnet ved et uklart skille mellom teknologi og kultur. Lash mener at konsekvensen av dette er at kritikk av og teori om denne kulturen ikke lenger kan operere på utsiden av den, og at akademisk virksomhet som ”socio-cultural theory itself at the turn og the twenty-first century increasingly must take the form of information, increasingly tak eon the form of media…theory will be increasingly in the same genre as information, as media” (lash 2002 s.65)

Lash menter tre utviklingstrekk er avgjørende for å forstå den globale informasjonskulturen:

1. Graden global ”flyt” utfordrer nasjonale, økonomiske, politiske og kulturelle relasjoner
2. Skiftet i den dominerende økonomiske sektoren fra produksjon til service
3. Reduksjonen i roller og betydning av etablerte sosiale instutisjoner, og tilkomsten av mer flytende, fleksible og mindre strukturerte former for tilknytning, formidlet ved elektronisk kommunkasjon

Lash konkluderer med at dette ..: ”the new economy is thus a communications economy. It is an economy less of accumulation of capital or onformation than one of flows. These flows.. are communications in the broadest sense” (2002 s. 205)

Han hevder at sosial og kulturteori i økende grad blir medieteori.

Les mer om Scott Lash

FORELESNING 3 OG 4

FORELESNING 3:

I denne forelesningen dreiet det seg om digitale forestillinger

I denne forelesningen starter vi med å gå helt tilbake til England under den industrielle revolusjon, som endret mennesket og samfunnets forhold til teknologi. Det at maskiner kunne utføre menneskelige handlinger, skapte også en tanke om den menneskelige bevisstheten. Dette kan hjelpe oss til å forstå menneskenes oppfattelse av teknologi.

I nåtidens digitale forestillinger, blir data til rom, men ikke vanlige rom. William Gibson mente at cyber Space er et rom av overflater, bilder, stimuleringer og tomme tegn, et rom av databasert informasjon. Det er en virtuell verden som utfolder seg sammen med vår vanlige verden. Og dette blir en sci-fi versjon av den verden vi er vant til. Cyber Space er også det Gibson kalte ”The Matrix”, som har blitt forestilt i en rekke sci-fic filmer.

I dag har vi mange lagringsmidler som dvd, cd osv, men det er ikke dette materialet i seg selv som representerer den digitale veden, men kodene, som er en del av cyber Space.

I 1948 publiserte Norbert Weiner boken ”Cybernetics” hvor det stod at verden kunne beskrives med begreper som informasjon, og logikk, bedre enn energi og materie.

Donna Haraway argumenterte mot essesnsialisme og anvender kyborg metaforen til å bringe inn nye perspektiver I feministisk tenkning.

Kyborg: Et menneske hvor kroppen helt eller delvis er erstattet med tekniske innretninger.

Android: Robot designet for å se ut som et menneske

FORELESNING 4:

I denne forelesningen dreiet det seg om hypertekst, også kalt digitale dokumentformer

Kjennetegnene i hypertekst er ikke som kjennetegnene i en vanlig skriftlig tekst. Hypertekster kan derimot settes sammen av flere dokumenttyper som bilde og lyd.

Et av de mest kjente hypertekstene er WWW og http:/ .

Vannevar Bush (1890-1974)

Vannevar Bush var ingeniør ved Massachusetts Institute of Technology, og spilte en stor rolle i utviklingen av hypertekst. Han er mest kjent for sitt hypertekstsystem memex som har hatt veldig stor rolle i utviklingen av hypertekst.

Hypertekst har gått gjennom flere faser og blitt utviklet mye siden det først ble satt I gang. Vi kan dele hypertekst fasene opp I 3 faser:

1. Idéfasen: Visjonen om hypertekstsystemer, slik vi finner den i Bushs arbeider fra 1940-tallet og utover.

2. Eksperimentfasen: En rekke pionerer med Engelbart og Nelson.

3. Realiseringsfasen: Et globalt hypertekstsystem realiseres gjennom WWW

Tim Berners Lee er kongen av hypertekster. Han har stått for skapelsen av HTML , URL og http.

FORELESNING 1 og 2

Heihei!

Da er det tid for å blogge igjen. Nytt semester er i gang, og dvs. At vi skal fortsette å blogge om det faglige. Denne gangen må vi blogge om noe innenfor faget ”Digital Kultur”, som handler om måten ny teknologi har endret, og endrer, måten vi omgås, kommuniserer og opplever verden. Kurset tar for seg samtidens digitale kultur og gir samtidig et historisk tilbakeblikk på utviklingen av de digitale mediene.

Forelesning 1:

I denne ukens forelesning hadde vi om teknologiens historie. Vi lærte f.eks at mennesket har vært involvert i bruk av teknologi siden deres barndom. Vi har hatt to redskaper; hjulet og energiverktøy, og en konsekvens av dette er at vi kunne forvandle en type energi til en annen.

Vi lærte også om computeren. Det var på 1800-tallet de begynte å eksperimentere med dette, og en mann ved navn Babbage ble regnet som oppfinneren av computeren. I den 20 århundre dominerer computeren. Computer transformere informasjon, lagrer informasjon, og gjør at alt blir mer tilgjengelig. Derfor er nok computeren så viktig for oss mennesker.

Et annet sentralt tema i denne forelesningen var en mann som regnes som den moderne datamaskinens far: Alan Turing. Turing var en britisk matematiker, og utviklet ideen om en generell datamaskin. Han bygde Collosus i 1943, og han hjalp til md å kode fiendens telegrammer. Les mer om Turing

INTERNETT er et produkt av den kalde krigen. I 1964 kom de med en løsning:
1. Internett skulle være upålitelig
2. Det skulle overskride egen upålitelighet
3. Det skulle være likestilt = Nodne.
4. Nodne kunne sendte og motta meld.

Forelesning 2:

Denne forelesningen dreiet seg om Marshall McLuhan som også blir kaldt TV alderens første “profet”. Med tanke på at medier påvirker oss mennesker, mente Luhan at de kraftigste kulturpåtrykket kom fra måten et budskap formidles i. Med dette mente han at et budskap oppfattes ulikt om det blir sendt via fjernsyn elle rradio. Vi har også noe som kalles for varme og kalde medier. Varme medier, er medier som forsyner mottakerne med nok informasjon, og ikke krever mottakerens utfyllelse ved hjelp av tanker og deltakelse, mens et kalde medier formidler mindre informasjon, så det krever med deltakelse fra mottakeren. Ett eksempel på dette er TV, og et eksempel på et varme medier er en bok.

Finn ut mer om McLuhan

(Fra forelesning 19/1-2011 og 20/1-2011)

Konflikthåndtering, forhandlinger og løsninger

Når vi kommuniserer er det ikke alltid alle er glade og har det bra. Vi mennesker møter masse konflikteri livet vårt, som de fleste av oss ikke liker. Men konflikter er helt normalt, og de er viktige for oss. Selvom de fleste ikke liker konflikter, kan det komme bra ting ut av det: De gjør at det blir mindre kjedelig, de kan føre til nødvendige forandringer, det kan komme frem sanheter, man kan lære å håndtere konflikter og samholdet kan bli større. Hvordan konflikter oppstår er det årsaker til: Maktkamp, vansker med å finne ulike roller, ulike mål, ulik virkelighetsoppfatning, ulike verdier, dårlig kommunikasjon og misforståelser, kollisjon mellom ulike personlighetstyper (Grifiin 1982). Hvem det opptår konflikt mellom er ikke alltid helt tilfeldig heller, Stevenin (1997) mente det var noen personlighetstyper som skaper turbulens rundt seg: 1. Den dominerende diktatoren, 2. den som må ha kontroll, 3. den som alltid har rett, 4. rambo-typen, 5. negaholikeren, 6. sabotøren, 7. den passivt sinte, 8. den altfor åpne, 9. martyren, 10. frimerkesamleren, 11. den ensomme rytter, 12. den kroniske løgneren, 13. skyldpåkasteren og 14. værhanen. Når det kommer til konflikt er det store spørsmålet hvordan vi løser den, og det er flere veier å gå ut av konflikter: 1. Uungåelse, 2. gi seg, 3. ta opp kampen, 4.kompromiss, 5. problemløsning, samarbeid eller vinn-vinn-løsning. For å finne disse vinn-vinn-løsningene er det fler veier vi kan gå. Vi kan ha et ”rollespill” hvor vi går inn i rollen til den andre personen og argumenterer for han. Man kan også ha empatisk samtale, gå til rådgiver eller samle seg om et høyere mål. I konflikt er det også spillereglerman må holde seg til:

• Innrøm sinne og vanskelig følelser
• Du eier ditt eget sinne
• Innrøm at du kan ta feil
• Vær villig til å be om unnskyldning
• Unngå spydigheter
• Bli sint på forhold, ordninger, handlinger ikke på personer og personlige motiver
• Ta opp en sak av gangen
• Finn en løsning
• Begrens antall tilhørere
• Vis respekt

Trygghet til å si sine meninger er nødvending for å: Håndtere konflikter, evnen til å forhandle og diskutere, ikke være aggressiv og være trygg på seg selv.

Et bilde sier mer enn 1000 ord

Hva tenker du om dette reklamebildet?

Min tolkning av bilde:
Utifra disse punktene kan kvinnen anses / bli fremstilt i en prostituerts rolle. Kostymet til kvinnen representer det som i dag fort ville blitt forrbundet med ”horete”. Hadde vi f.eks sett en dame i dette kostymet på bussen, hadde nok de færreste av oss tenkt: ”å det var fint”. Klærne er også halvveis av, som gjør det lettere å plassere kvinenn inn i denne rollen som prostituert. Den rød leppeestiften forbindes gjerne med noe sensuelt og sexy. Kroppsspråket til kvinnen sier noe om at hun hvertfall ikke er sjenert. Med sprikete bein, og en veldig åpen holdning, ser hun veldig klar og lysten ut for et samleie.

Måten hun holder bokseren over seg, og ser ut til å nyte den, fremstiller kvinnen i en posisjon ”under” mannen, – som vi kan knytte til dagens samfunn. Mannen blir gjerne sett på som det ”sterke kjønn”, med mer makt en kvinnen.